lørdag 18. september 2010

Livets valg er tøffe og vonde.

Ja da har vi vært litt ute og inne av sykehus. Formen hennes er ikke bra. Denne runden med strålebehandling ble litt mye for mammas slitne kropp.
På de snart 6 årene vi har holdt på har hun aldri klags på noen ting.
Men nå er hun sliten og fornøyd.
I flere uker har hun hintet om at nå er det nok.
Men vi sitter jo alltid med et håp, man vil jo ikke miste et menneske man forguder og er så glad i.
De siste dagene har vært utrolig tøffe.
Mamma har tatt et valg. Nå er det nok. Ikke mer behandling.
Det er utrolig trist og frustrende å høre mamma si alt dette, men jeg forstår henne. Jeg ser smerten i øyne og kropp.
Å sitte ved siden av henne å si at jeg respekterer og godkjenner hennes valg, kan ikke beskrives.
Tårene renner og renner. Jeg vet at vi nå går inn i vår siste tid sammen.
Vi sitter å prater om alt og ingen ting. Litt tårer og litt latter.
Nå er det bare å nyte den tiden vi har igjen.

Kjempe glad i deg mamma.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar