I morgen er dagen vi alle gruer oss til. ... ... .. svar på prøver og bilder. Mamma fikk kreft 1 gang i 2001. Alt skulle gå så fint. Men så kom kreften tilbake i 2005. Denne gangen kunne de ikke operere. Mamma kommer til å dø. Nå har mamma fått cellegift i 5 år. De sier hun er utrolig som har klart å få alle disse årene, og flere håper vi på. Hun har et humør og pågangsmot bare er helt utrolig.
Hun støttet oss når vi mistet svigermor pga kreft nyttårsaften 2oo9.
Men nå er hun sliten, sover dårlig og har store smerter.
En kompositt (utvekst/avlegger) har vokst ut. Den ser ut som en byll.
Den begynte å veske. Noe vi syntes/trodde var possitiv. Men i følge legen så var det visst ikke det. Så vi håper på litt svar i morgen. Jeg skjønner at det er vanskelig for dem å svare på alt.
Men det er tøft.
Det er tøft for alle.
Jeg er veldig glad for at mamma er den hun er. Åpen om det meste. Vi snakker om kreften, hva som skal skje og hvordan hun vil at jeg skal takle alt dette.
Men det er ikke lett uansett hva hun sier.
Dette har ligget i bakhodet mitt i 5 år, og jeg kjenner på kroppen at det har satt sine spor.
Jeg vil bare få frem hvordan det er å være pårørende oppi alt dette og tømme mine tanker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar